veronicathingy

Ja ja, bare litt over tre måneder siden sist gang!

Så, hva har skjedd siden da? Her kommer en diverse-oppsummering, sånn at jeg får snublet meg frem til nåtiden.

Jo, jeg har flyttet til den vakre byen Trondheim (som nå er dekket av SNØ! Æ!) og synes jeg har tatt meg godt til rette her egentlig :) Da vi kjørte oppover med flyttelasset måtte jeg ha gitaren på fanget, så fullt var det i Caddyen. Heldigvis hadde vi pit-stop og overnatta hos foreldrene til Arne Martin i Lillehammer. Innflyttningsdagen var 29 juli, og etter noen intense dager med utpakking og IKEA-shopping (Billy-bokhyller, isbitformer og sånt) så følte jeg at jeg hadde klart å gjøre det nye hjemmet mitt til hjemmet mitt. Første uka i august kom Ragnhild også, dermed var vi fulltallige -Mie, Ragnhild og jeg.

I august var vi også og besøkte to veldig gode venner av Arne, Liv-Torill og Ole. Det var kjempekoselig! De giftet seg to dager etter at jeg dro tilbake til trondheim (Arne var i bryllupet, selvfølgelig), så de var litt stressa den uka.. Merkelig det der… :P

Jeg begynner å føle meg som hjemme i Vineyard, menigheten jeg går i nå, har blitt med i husfellesskap (det er hjemme hos oss) og trives. Veldig avslappet og koselig atmosfære, med kaffe tilgjengelig på hvert søndagsmøte! Skjønner jo jeg passer inn! Selv om jeg merker at ett langt liv som Evangeliehuset-gjenger setter spor, fremdeles litt uvante sanger og måte å ha møte på.

Sånn bortsett fra det, så passer jeg Marie, som er datteren til ei skolevenninne av mamma, en del, pappa var på besøk her en helg, og det var koselig, jeg leser matte (1MY), eller prøver ihvertfall sånn sporadisk, er innom forskjellige kontorer og sånn, og så har jeg funnet en hel del yndlingsplasser i Trondheim.
Sånn som f.eks Trondheim Rock City(billig øl på lørdager), Mormors (kakebuffét på søndager!), Platekompaniet (my home away from home)…

Til helgen så skal jeg
1. til Oslo
2. på Bluesøsken-konsert (SE DER GÅR EN ZEEEEEBRA!)
3. på Extol-konsert
4. på besøk til Porsgrunn! og bli der ca en uke.

Sånn, da er vi fremme ved NÅ, og så håper jeg at jeg får surret meg til å skrive her litt oftere igjen.

Jeg kan faktisk nesten forstå hvorfor det er så vanskelig å få nok folk inn i jobber hvor man stort sett jobber med folk. Folk kan være veldig slemme og uomtenksomme og vanskelige. (Meg selv inkludert, men det skal man ikke gå inn på nå!)
I dag sto jeg i kø på apoteket for å hente noe reseptting, og det var kø. *trekke kølapp og stå å vente*
Var ikke ille kø, det var folk nok til å betjene der og til og med en ledig stol. Jeg satte meg ikke, for det var flest eldre mennesker der og logikken tilsa at det kom til å komme fler som trengte den stolen mer enn meg. Apotekteknikerne/folka som jobbet der var effektive, men utviste også stor tålmodighet! Var noen virkelig “eldre” mennesker der, og de skulle ha ut ett par resepter, og når det var gjort, så skulle de bare ha noe for øynene også, og så skulle de bare ha.. :P Kom ihvertfall fort nærmere mitt kønummer, ingen grunn til å klage.

Så kommer det inn en “ungdommelig og kul” fyr i 40-åra… Jeg la merke til han fort, sånn type som gjør mye ut av seg i ett lite lokale om dere skjønner hva jeg mener.. Han så at det var en gammel mann med stokk på vei inn og mot den ledige stolen, så han satte selv opp farten og fikk kapret stolen.
Snik, tenker jeg da. Ja ja, den gamle mannen fikk stolen til ei gammel dame som selv ikke hadde stokk og så en liten smule mer benfør ut…

3minutter gikk kanskje, den ene kunden som ble betjent var nesten ferdig og mitt nummer var neste. Køen var så godt som forsvunnet. Apotekerdama måtte bare hente noe for kunden, i hylla bak meg. Da reiser den slemme mannen seg, går bort til apotekerdama og freser (ja, det hørtes ut som fresing!) “dette går jo bare ikke ANN!” og så forsvinner han ut.

Hva hadde hun dama gjort for noe, da? Ikke de som jobber der sin feil at eldre mennesker trenger litt tid for å få med seg alt de skal ha og plutselig kommer på mer de trenger når de først er der. Det var jo ganske tydelig at de sto på for å få unna køen alikevel! Æsj. Sånne folk gjør meg litt sinna, rett og slett! Og mennesker klager over “ungdommen nå til dags”… (rull med øynene nå, folkens)

Apropos det, så er det ofte kunder født på 60tallet og tidligere som ikke klarer å holde samtalen på et fornuftig nivå når de ringer inn til noe av det jeg tar telefonen for også. (Kan være fordi at de som er litt yngre er mer “sjenerte” når de ringer inn til sånne steder, men jeg har ikke beviser for dette.)
Det er greit at man er misfornøyd og har ting å klage på, men når de skjeller ut meg som privatperson og banner og truer så blir jeg litt oppgitt. (Tar jo klagen på alvor alikevel da.. Bare luker litt hva som er fakta og hva som er følelser) Men SPESIELT når de ikke HAR noen grunn til å klage, blir jeg litt lei av kjeftinga. Når det er deres egen dumhet eller de lyver for å snike seg unna (har tatt folk i å lyve flere ganger, da er det ekstra interessant når de lyver enda mer eller “hopper i fjeset” på meg..sukk) og så begynner å kjefte. Hjælp.
Tross dette så trives jeg på jobben min :) Er jo heller ikke bare drittsekker som ringer inn heller, og det er folk som klarer å beherske seg når jeg rolig påpeker hva som egentlig har skjedd og henviser til ting de burde ha lest før de skrev under og sånn. :P

Ja ja, my little “rant” for today. Måtte bare få det ut, og Vegard er ikke hjemme så jeg har ikke noen å kaste fjernkontroller på akkurat nå ;)

Dagens bilde: Trapped inside this OC-TA-VAR-IUM!!! :D:D:D

På en måte er jeg helt surrete i hodet fordi alt går så fort nå! Det er bare 5 uker til jeg er veldig på flyttefot, (oi, steike) og det er også bare 5 uker til jeg er ferdig på jobben jeg har nå og har enda ikke funnet noe nytt og da virker 5 uker som veldig, veldig lite… Jeg har bare 5 uker igjen i Porsgrunn, og jeg føler jeg ikke har brukt noe tid med vennenne mine her nede den siste tiden, tida flyr jo bare forbi! Og det føles som kjempelenge siden jeg var i Lillehammer sist, men neida var visst bare en uke siden det..
Dessuten satte jeg jo akkurat på denne cden, men nå er den allerede tom. :( Hva skjer med tidsperspektivet mitt? Veldig, veldig merkelig.

Men sånn på den andre siden… Det er hele 2 uker til jeg får besøk av Arne Martin. ÆH! Det er en kvart evighet.
Det er 5 uker til jeg skal flytte! Må jeg virkelig vente så lenge? Jeg som klør i fingrene etter å pakke ned noe/alt..
-Nei, Veronica, det er alt for tidlig å demontere senga og pakke ned alle klærne.
-Søren. Ikke pakke ned litt engang? Tannbørsten da?
-Neeeeei… *oppgitt*
-Men..men…*se seg rundt i rommet og lete etter noe annet som er pakkbart*
-HA TÅLMODIGHET FOR SØREN!
-Men…men…*skuffa* :(

Er nok en viss sjans for at jeg kommer til å pakke ned VHSene mine og alle de gamle skrivebøkene mine og sånn før dagen er omme, ja :P

Trivia: Musikk jeg har hørt på hittil i dag:

(Fra toppen: Porcupine Tree – Signify, Kansas – Leftoverture, Kino – Picture, og Pain of Salvation – Remedy Lane)

Hvilken cd skal jeg høre på nå?
Pakkemusikk, kanskje! Billy Joel – I’m moving out, eller noe sånt :P
Finner nok noe fantastisk. Men nå har jeg ikke tålmodighet (!) til å sitte her og skrive mere… Snakes :)

Merkelig hvor mye man skal gidde å bekymre seg for ting? All erfaring (det lille jeg har plukket opp på 21 og 7/12 år) tilsier at det stemmer det som bibelen sier: Frykt ikke, for Jeg er med deg, se deg ikke rådvill omkring, for Jeg er din Gud… Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne… Vær ikke bekymret og si: Hva skal vi ete? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? (eller: Hvordan skal jeg få til dette? eller: Hva med jobb? :P) -deres himmelske Far vet at dere trenger alt dette.
Men enda så stikker vi oss frem og lever som om vi vet bedre enn Gud hvordan disse tingene funker! Hva vet han om å være på flyttefot? Hva vet han om å føle seg alene? Hva vet han om store omveltninger når det gjelder arbeid? Hva vet han om det å være menneske?
Eeeeeh…. HALLO! For eksempel, alt? Merkelig hvor lett vi glemmer…
Heldigvis så dukker det ofte opp noen som minner deg på at det kommer til å gå bra.. Vi fikser! Du står ikke aleine..
Så kan man senke skuldrene ett par timer, inntil man kommer på noe annet man har helt glemt å bekymre seg for… *sukk*

Takk, Gud, for at du har uendelig tålmodighet… Jeg tror det trengs av og til!

Må bare si det: The Mars Volta – Frances The Mute
Lytt!
Den er ikke lett å komme inn i, men om du gir den litt tid, så er det sannelig verdt det!

På fredag fikk jeg sjokk. Etter en “lang” uke med jobb og kropp som ikke var helt i 100% form, så jeg meg nødt til å skulke unna fredagsmøtet..igjen… Syk og fæl satte jeg meg i sengen med en bok, og SOVNET i 8-tiden på kvelden! Ok, sånt kan hende, men da våkner jeg alltid litt senere og så tar det mange timer før jeg blir trøtt igjen, sant? Men denne gangen våknet jeg ikke før klokken halv7 lørdag morgen. :-| Da var jeg i mye bedre form, men befant meg jo i en ganske uvant situasjon, og måtte stille meg selv spørsmålet: Hva GJØR folk som våkner opp så tidlig om morgenen selv om de ikke skal noe spesielt? Hallo, dette er Veronica som aldri står opp før hun må, og om hun ikke skal noe så står hun opp sånn ca når andre folk har lunsjpause (om ikke senere) :P Jeg fant jo på noe, da: Satt på trappa med kaffekopp og bok idet sola kom rundt hjørnet, blåste såpebobler i 8-tiden, og fikk veldig rart blikk fra en nabo som var ute og gikk morgentur med hunden sin, spiste pastapose til frokost, kjedet meg, ringte Tine på jobb (hun fikk sjokk), vekte Arne Martin osv.
Joda, å våkne tidlig var ikke så ille :) Men tror nok ikke det kommer til å bli en vane å stå opp med solen i helgene når jeg ikke må ;)

Nå for tiden føler jeg meg litt distansert fra vennenne mine i Porsgrunn, det er litt trist :( Kombinasjonen av at jeg ikke er i form for tiden, Tine har fått kjæreste og tilbringer selvfølgelig en deeel tid med han ( ;) ), og det at det virker som om jeg ikke blir bedt med på ting som Geir også skal på (folk tror vel at det er for rart mellom oss) gjør at jeg blir ganske uttafor egentlig. Kjedelig at det blir sånn nå så kort tid før jeg flytter. For jeg er glad i vennenne mine, og de i meg, det vet jeg :)
Alt dette gjør jo at jeg også lengter enda mer til Trondheim, selv om det blir FÆLT å flytte herfra :(
ARGH, AMBIVALENT! Hihi. Nei, nok om sånt. Jeg tror heller jeg skal ut og ringe noen og blåse mere såpebobler i gaten, til glede og forargelse for mine eldre og nysgjerrige naboer. :)

Ps: Driver og skriver søknader og søker på jobber nå for tiden. Om noen har tips, så er det bare å komme med det!
Pps: Hvor mange n’er ER det egentlig i “vennenne”? :P

Har vært i Trondheim i nesten en uke (lørdags morgen til torsdag kveld) og sett på hybel og feiret 17 mai og vært med fantastiske Arne Martin :D
Hvor skal man starte, da? Tok nattog oppover, masse folk og full fyr som sov urolig ved siden av meg.. Hehe, sånn kan det gå. Sov ikke så mye akkurat, så det var det første man gjorde da man kom frem. Senere på dagen møtte vi huseier og fremtidig samboer og fikk se på der jeg skal bo**, og det er fint! Store soverom, bra kjøkken, koselig liten “gjennomgangsstue”, vaskemaskin og fryser og flotte saker. :k Og Mie (som jeg skal bo med) er kjempesøt og bra.
Søndagen så var vi på møte på Vineyard, og det var veldig ålreit! Mange som kom bort og sa hei og prata, veldig avslappet og inkluderende atmosfære.. Etter litt skravling og kaffe så var det lovsang. Og etter det: Kake og kaffe! Skjønner hvorfor jeg tenker at jeg vil trives der? Hehe.
Talen var bra, (selv om jeg husker ikke så mye av den nå, var nok for opptatt med å suge inn inntrykk.) Per Christian Lunde (pastoren) snakket om å leve i takknemlighet. (Tror jeg. :P) Forbønnsstund etter talen, hmmm… Når jeg ble bedt for så fikk han en del til meg, ting som ikke var en overraskelse, men en påminnelse jeg tror jeg trengte på hva Gud vil med livet mitt! Steike :) Etter møtet: open house, gratis suppe, og heftige og mindre heftige samtaler :P
Vi kosa vårs mandag og tirsdag også, kjøpte LP-spiller og LPer, Opeth, Marillion, Rush, Emerson, Lake & Palmer, og Stryper-lper… :k Rått! Og gikk tur og tøyset og hadde det generelt veldig fint…
Onsdag spiste vi frokost med husfelleskapet til Arne Martin før vi så litt på det SINNSYKT lange toget.. (Vi så ikke hele, vi stilte oss i soft-iskø!)Og så var det kaffe hos Onkel Lars, og mating av ender (både den ene og den andre enden) på Ringve. Vi matet forresten ikke bare ender, men kråkene også. Hvorfor er det slik at bare de pene fuglene skal få tørt brød kastet etter seg? Vi må bryte ned klasseskillet i den ornitologiske verden, folkens! Mat en kråke du også!
Torsdag så var vi på nytt kaffebesøk, hos Tante Karen, med onkel Lars og besteforeldre av Arne.. Ålreit familie det der, altså!
Torsdag var også dagen jeg skulle dra hjem… Og det gjorde jeg. Det var trist.
Kjenner at selv om jeg elsker Porsgrunn og folka her, så blir jeg mer og mer klar for å flytte oppover :)

Annet jeg driver med: Hører gjennom all musikken jeg ikke har noe spesielt forhold til på pcen min, for evt. å kunne slette litt, eller legge til i “må kjøpes”-lista mi :) Om Last.fm-tingen min viser mye rart fremover, så er det derfor. Stort prosjekt :P

**Jonas Lies gate 3b er der jeg skal bo.
Munkegata 31 er Platekompaniet i Trondheim :P
Det store, grønne arealet rett ved der jeg skal bo, er festningen. :k

Oppdaget til min forskrekkelse her om dagen at det var litt lite plass igjen på C: partisjonen på laptopen min.. Jeg skjønte at her måtte jeg fikse mer plass, uten å vite heeelt hvordan man gjør sånt. Det var ikke jeg som partisjonerte harddisken i første omgang, liksom :P Men skulle du sett, kjekt med folk som kan ting rundt seg! Fikk tips om et program, og hjelp underveis når jeg ble nervøs for å gjøre noe feil, hehe.
Men jeg gjorde det helt selv, altså!
Etter det var ordnet så defragmenterte jeg C: og D:… ah, for en god følelse, å klare noe selv! Hihi.
Arne Martin har fått Christmas in the stars – the Star Wars Christmas Album på LP fra ebay!
Det er visstnok helt grusomt, og han klager. Men han kan bare ha det så godt, synes jeg. (Jeg har ikke tort å spore opp noen lydklipp, for å si det sånn..hehe)

Bortsett fra det, så sitter jeg og venter…og venter… *sukk*
Men det er ikke trist venting, og snart så er dagen her. JEJ!

Bildet er tatt i Budapest.. Vi MÅTTE bare ! \0/

Spesielt når man er syk (og har vært ute av spill i en tid), så er kaffe veldig, veldig godt å ha. Noe varmt og trygt i magen, og ingen skal fortelle meg at kaffe ikke er bra for sjelen også!
Dette er 5te dagen på rad jeg ikke er på jobb, og “teamlederen” min ringte akkurat for å høre hvordan det gikk med meg, oppmuntret meg, og sa at jeg fikk passe på å få i meg nok kaffe ihvertfall! Jeg liker den dama.
Men bortsett fra det at jeg har kaffe (nå begynner jeg å gå tom for Karnataka-kaffen min, da), så begynner jeg å bli temmelig lei av dette. Når man ligger og vrir seg og ikke gjør noe for lenge av gangen, så begynner ihvertfall jeg å bli ganske rar i tankegangen.. :P Heldigvis har jeg folk som kjenner meg og takler meg når hodet mitt går amok. Jeg er så glad og takknemlig for at jeg har så bra mennesker som venner (og litt til (a) )!
Senga mi roper igjen, så jeg får nok høre på dens kall, hehe. God bedring, Veronica! Jo, takk du. Det trengs.

Heisann! Skravlebøtta har fått blogg, noe som muligens blir til glede for de på DTN-forumet som kanskje (men bare kanskje) slipper min daglige posting av hva unyttig jeg har gjort.
Ellers er det nok bare meg som får glede av dette, hehe.
Jeg kan bare ikke legge skjul på det lenger:
Jeg er en blogger.
Ikke en slik blogger som har noe spennende og fornuftig å si, men en sånn som har masse rart inni hodet og bare trenger å få det ut av fingertuppene av og til :P

Jeg er også ganske nysgjerrig og fiklete av meg, så jeg får skrive mer senere.
Nå skal jeg nemlig finne ut av åssen dette funker og hvordan jeg kan få det mest mulig som jeg liker det! ;)