veronicathingy

Merkelig hvor mye man skal gidde å bekymre seg for ting? All erfaring (det lille jeg har plukket opp på 21 og 7/12 år) tilsier at det stemmer det som bibelen sier: Frykt ikke, for Jeg er med deg, se deg ikke rådvill omkring, for Jeg er din Gud… Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne… Vær ikke bekymret og si: Hva skal vi ete? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? (eller: Hvordan skal jeg få til dette? eller: Hva med jobb? :P) -deres himmelske Far vet at dere trenger alt dette.
Men enda så stikker vi oss frem og lever som om vi vet bedre enn Gud hvordan disse tingene funker! Hva vet han om å være på flyttefot? Hva vet han om å føle seg alene? Hva vet han om store omveltninger når det gjelder arbeid? Hva vet han om det å være menneske?
Eeeeeh…. HALLO! For eksempel, alt? Merkelig hvor lett vi glemmer…
Heldigvis så dukker det ofte opp noen som minner deg på at det kommer til å gå bra.. Vi fikser! Du står ikke aleine..
Så kan man senke skuldrene ett par timer, inntil man kommer på noe annet man har helt glemt å bekymre seg for… *sukk*

Takk, Gud, for at du har uendelig tålmodighet… Jeg tror det trengs av og til!

Må bare si det: The Mars Volta – Frances The Mute
Lytt!
Den er ikke lett å komme inn i, men om du gir den litt tid, så er det sannelig verdt det!